En lang dag ved vannet byr ofte på alt: kald morgen, sol midt på dagen, vind på odden og regn på vei hjem. Lagprinsippet gjør at du kan justere uten å fryse eller svette. Du bruker tre lag som hver har sin oppgave, og tar av eller på etter behov.
Innerst skal du ha et lag som flytter fuktighet bort fra huden, gjerne ull. I midten et isolerende lag som fleece, ull eller en lett forjakke. Ytterst et skall som stopper vind og regn. Med dette systemet holder du deg tørr, og tørr er det samme som varm.
Det viktigste rådet er enkelt: unngå bomull innerst. Bomull holder på fuktigheten og isolerer dårlig når den er våt.
Innerlaget: ull, syntet eller netting
Innerlaget ligger mot huden og skal transportere fukt bort når du er i bevegelse.
- Ull isolerer også når den er fuktig og lukter mindre etter flere dager i bruk. Merinoull er tynn og myk mot huden.
- Syntet tørker raskt og er slitesterkt, men kan lukte mer etter bruk.
- Netting er en norsk oppfinnelse. Det åpne nettet holder et lag luft mot huden og slipper fukt ut. Brynje-trøya, som ble utviklet på 1920-tallet, er et kjent eksempel, og i dag lages nettet både i ull og syntet.
Ullundertøy oppgis ofte i gram per kvadratmeter, for eksempel 200 eller 400 g/m². Høyere tall betyr tykkere og varmere stoff. Tynt undertøy passer når du går mye, tykt når du står stille i kulde, som på isen eller i elva. Se utvalget under undertøy.
Mellomlaget: varme som kan justeres
Mellomlaget holder på varmen. Velg etter aktivitet og temperatur:
| Mellomlag | Fordeler | Ulemper |
|---|---|---|
| Fleece | Puster godt, tørker raskt, rimelig | Slipper gjennom vind |
| Ullgenser | Varm også når den er fuktig | Tyngre, tørker sakte |
| Syntetisk forjakke | Varm, lett, tåler fukt | Puster mindre enn fleece |
| Dunjakke | Svært varm for vekten | Mister varme når den blir våt |
Til fiske er en syntetisk forjakke praktisk fordi den isolerer selv om den blir fuktig av regn eller vannsprut. Dun er best i tørr kulde og pakkes lett som ekstra lag i sekken. Jakker til alle lag finner du under jakker.
Ytterlaget: skall og vadejakke
Skallet skal stoppe vind og regn og samtidig slippe ut fukt. Se etter:
- Vanntett og pustende membran og tapede sømmer.
- Hette som kan strammes og følger hodet når du snur deg.
- Lommer som kan nås med sekk, vest eller vadebelte på.
- Lengde: en vadejakke er kortere enn en vanlig skalljakke, så den ikke henger i vannet når du vader dypt.
Til jakt er stille stoff viktig, og mange jaktjakker har mykere overflate og egne lommer for patroner og radio. Til jakt finnes også klær i signalfarge eller kamuflasje. Signalfarger gjør deg lettere å se for andre jegere.
Bukser til tur, fiske og jakt
Turbukser bør ha stretch der du trenger bevegelse, og forsterkninger på knær og bak der slitasjen er størst. Hybridbukser med vindtett eller vannavvisende stoff foran og pustende stoff bak passer når du går mye i variert vær. Til fiske fra båt og land i regn er en lett regnbukse over turbuksen et godt valg. Under vadere bruker du ull- eller fleecebukse og ikke jeans. Se bukser og hele utvalget under klær.
Står du mye i vann, forklarer guiden om fluesnøre og fortom resten av utstyret, og sluk til sjøørret og laks passer for deg som fisker fra land.
Kle deg etter aktivitet, ikke bare vær
Det er lett å kle seg for varmt når du går til vannet og for kaldt når du står stille og fisker. Start turen litt kjølig, og ta på mellomlaget når du stopper. På båten og i elva beveger du deg lite, så der trenger du mer isolasjon enn på tur til fots. Tenk også på at vind og fukt kjøler mye mer enn temperaturen alene tilsier. Et ekstra varmt lag i en vanntett pakkpose i sekken gjør at du kan bli lenger ute uten å fryse.
Stell som forlenger levetiden
Ull trenger sjelden vask. Ofte holder det å lufte plagget, og når det skal vaskes, bruker du ullprogram og ullvaskemiddel. Skalljakker og regnklær puster best når de er rene. Vask dem etter produsentens råd, og fornye den vannavvisende behandlingen når vannet ikke lenger preller av. Tørk fuktige klær før de pakkes bort, så unngår du lukt og mugg.
Hender, hode og føtter
Mye varme forsvinner gjennom hode og hender. En lue eller buff i ull eller fleece gjør stor forskjell. Til fiske i kulde finnes hansker i neopren og fingerløse votter, slik at du kan knyte knuter uten å ta dem av. Ullsokker holder føttene varme i støvler og vadere, og et ekstra par i sekken er gull verdt.
Rask sjekkliste
- Ingen bomull innerst.
- Ull, syntet eller netting som innerlag.
- Fleece eller syntetisk forjakke som mellomlag.
- Vanntett skall med god hette ytterst.
- Kort vadejakke hvis du vader dypt.
- Ekstra varmt lag i sekken.
- Lue, hansker og et ekstra par ullsokker.
Vanlige spørsmål
Hvorfor er ikke bomull bra på tur?
Bomull suger opp fuktighet og tørker sakte. Når den er våt, isolerer den dårlig, og du blir kald så snart du stopper.
Hva betyr 200 g/m² på ullundertøy?
Det er vekten av stoffet per kvadratmeter. Høyere tall betyr tykkere og varmere stoff. 200 g/m² er et allsidig innerlag, 400 g/m² passer i streng kulde.
Trenger jeg egen vadejakke?
En vanlig skalljakke fungerer, men den kan henge i vannet når du vader dypt. En vadejakke er kortere og har lommer plassert over vaderne.
